Mandags morgen møtte vi Monika og Zumo på Mørløs for å gå tur. Denne gangen skulle vi gå til Lunden. En søt, gammel husmannsplass oppi heia ved Mørløs. Det har jo regnet ganske mye den siste tiden, så det var godt med vann i elver og bekker. Vi måtte ta oss en ekstra klatretur på veien opp, da det var en smule mye vann i elva..
Phoebee og Susie ved stabburet på Lunden.
He.. Phoebee ser ut som hun har det helt grusomt.., bilder er kjedelig..
Og Zumo hadde iallfall ingen planer om å bli værende på den trappen
lenge nok til at vi fikk knipset..!
Det duskregnet og var litt grått den dagen, så jeg hadde ikke med kamera. Men jeg klarer meg alltids med mobilen i nøden….
Da vi hadde spist litt og skrevet i boka som ligger i postkassa på Lunden, var det på tide å dra hjemover igjen. Men jeg hadde ikke så lyst til å gå samme vei tilbake…
Vet det går flere veier fra Lunden til div. plasser, men har ikke peil på hvor stiene/veiene er..!?! Så jeg fikk vel mer eller mindre lurt Monika med på oppdagelsetur innover i heia… Jaja..håper jeg blir tilgitt….
Etter litt kom vi til bjørnehiet. Vi hadde lest om det i boka, og hørt andre snakke om det også. Noen meter før hiet hang det et syltetøyglass med en lapp inni. Der stod det et eller annet om at Bjørner kan være farlige, blir du angrepet, legg deg ned på bakken og spill livløs…. , noe i den duren der..
Det bjørnehiet er jo gammelt, så det var nok bare for å skremme noen sarte sjeler ja.. Jeg og Monika lar oss ikke skremme så lett..hehe.. Og jeg kan love, hadde det vært bjørn i det hiet nylig, så hadde iallfall ikke vi hatt med oss 3 hunder bort til hiet – kanskje 1, og det hadde vært Susa i så fall! Hunder er visst veldig redde for bjørner og lukten av dem – vanligvis..
Men jeg ble jo passe skuffet over hvordan dette bjørnehiet så ut da… det var jo bittelite…
Spennende….
Monika må jo sjekke det ut fra innsiden også ja!
Bjørnen sover, bjørnen sover i sitt lune hi…………..
Etter vi hadde funnet hiet, hadde jeg lyst til å gå videre. Monika var vel litt skeptisk, men hun hadde da tillit til min stifinner-ett-eller-annet (som jeg visstnok ble degradert fra eller noe i den duren fra underveis på hjemturen…
) Så vi gikk videre innover på heia
Monika ble mer og mer skeptisk til mine stifinner-ferdigheter, og jeg kunne ikke annet en å le da hun spør meg om de bulkene i gresset var det jeg kaller sti?? Det var faktisk sti, helt til vi kom til en oversvømmelse…. Da mistet jeg iallfall stien…..
Men vi fortsatte opp mot en topp, og der sa jeg vi sikkert kunne se utover og finne riktig retning. Og da vi kom opp på den toppen så vi enda en topp..hehe.. Men for en flott natur og utsikt!
Og da vi kom på den siste toppen, så kunne vi jo se husene ved Mørløsvannet, så da var det bare å gå nedover. Eller bare og bare hehe.. Det var ganske så bratt og krattete til tider, men ned kom vi da til slutt Vi ble enige om at dette var iallfall en skikkelig skautur!
Veldig fint på toppen der før vi begynte å gå nedover igjen.
Og en annen ting jeg fant ut underveis, var hva jeg ønsker meg til jul! Bærbar GPS Hadde vært midt i blinken for meg som elsker å utforske nye terreng, men som ikke har så særlig god stedsans…. Så nå får jeg bare vente å se hva nissen kommer med..
Kennel Jeameenos Blog 