I slutten av oktober var jeg hos dyrlegen med Phoebee for å fjerne en klump som ikke var noe fin. Den hadde kommet fort, og jeg ville få den fortest mulig bort igjen. Så dyrlegen kuttet den bort og sendte den inn til analyse. Resultatet kom, og klumpen var en kreftsvulst. Heldigvis en godartet, men likevel, det er ikke noe stas.. 😦 Prognosene er gode, så sant at alt har blitt fjernet. 9 av 10 blir helt fine igjen uten noe mer behandling, så det er bra. Men man må følge godt med om det kommer flere. Diagnosen er extramedullary plasmacytomas (EMP). Denne typen er visst relativt sjelden hos hund. Phoebee fikk for sikkerhets skyld betennelse i såret det klumpen hadde vært (bak armhulen, så det er jo en plass huden blir mye strukket også), så det så ikke pent ut en stund 😦 Men nå er såret helt fint, så det er godt! 🙂
Denne lille rakkeren skulle bort!
Snuppa etter operasjonen ❤
Ikke var ikke godt med denne betennelsen 😦 Ikke barebare med den huden til Phoebee, det svarte er ikke skitt, det er huden hennes som blir sånn.. 😦
Så var det Cookie…. Mandag morgen for litt over 2 uker siden (10/11), så jeg at Cookie sitt øye ikke så godt ut. Rød og slimete 😦 Det bar rett til dyrlegen, og hun trodde det hadde vært en katteklo inne i bildet… Dagen før hadde vi vært på valpeshow, så det må ha skjedd på kvelden før vi la oss. Iallfall så gikk såret langt inn i øyet og var skikkelig betent. Hun ble satt på full behandling med en type dråper hver time og en annen 6 ganger pr. dag. Antibiotika-tabletter og kortison-tabletter. Morgenen etter var øyet mye verre 😦 Helt grå/hvitt/blått med masse betennelse 😦 Helt grusomt å se på, og Cookie hadde det ikke godt.. Vi var på ny kontroll, og dyrlegen kunne ikke se noe i øyet, det var helt grumsete. Hadde så vondt av Cookie, den lille glade jenta var så mutt og trist 😦 Men på kvelden kom hun seg litt, og det var jo et godt tegn. På onsdagen på kontroll var det en stor forandring. Øyet var blitt mye klarer. Puh….det var en lettelse. Men det var jo fremdeles for tidlig til å si om hun faktisk kunne miste øyet sitt eller synet.. Ny kontroll på fredagen, og det gikk bare bedre og bedre. Trappet gradvis ned på medisinene og alt virket flott. Uken etter var vi på kontroll på mandagen og på fredagen, og vi så positivt på det, selv om vi var jo ikke sikre. Men øyet ble bare klarere og klarere.
Sånn så øyet ut en stund 😦 Det svarte i midten er ikke pupillen, men såret 😦
Hadde fått time til ny kontroll til fredag (den 28/11), men om tirsdag morgen (25/11) når vi var på tur, så jeg at Cookie hadde et rødskjær i øyet sitt. Så da var det bare å komme seg til bilen i full fart og ringe dyrlegen. Fikk komme rett bort, og heldigvis, for da hun lyste inn i øyet på Cookie, var øyet hennes fylt med blod! 😦 Himmel og hav…jeg ble helt kaputt.. 😦 Så var det tilbake på antibiotika- og kortison-tabletter og oftere drypping. Dagen etter, i går, var vi på kontroll igjen, og da var heldigvis ikke øyet blodfylt lenger!! Puh……….. Men det var jo bloduttredelser, men øyet hadde iallfall blitt klarere igjen. Er utrolig imponert over den lille snella ❤ Så mye vondt hun har hatt når hun har vært hos dyrlegen i forbindelse med øyet, allikevel så haster hun inn der når vi kommer dit, kjempe glad i dyrlegen og vil gjerne fortest mulig opp på bordet. Og sitter som en prest når hun blir lyst og sjekket i øynene. Så flink og tålmodig den lille jenta ❤ Som ellers har veldig mye lopper i blodet! 😉 Ny kontroll imårra, satser på at det er fremgang! 🙂
Skulle jo egentlig på rally-lydighetskurs med henne til helgen, men det måtte jeg melde oss av på i dag. Utrolig kjedelig, for det har jeg gledet meg så til… Men det kommer andre anledninger, og det viktigste nå er å få Cookie helt frisk!
Så var det Aida…… Om torsdag (20/11) på morran var jeg borte hos dyrlegen og vaksinerte katten og Phoebee og Aida. Jeg dro ikke ut på tur med de etter det, for jeg syntes de kan ta det litt med ro rett etter vaksinen. Skulle egentlig vært på agility-trening med Aida på kvelden, men måtte stå over da vi måtte avgårde og ordne div. Hundene var jo med oss, og da vi reiste hjemmefra i 19-tiden var alt ok. Vi var hjemme igjen i 22-tiden, og da hundene løper inn fra bilen og inn i huset, så løper Aida rett bort i hundesengen i gangen og gnir seg rundt. Og så titter hun opp på meg, og jeg ser DET ballongansiktet..! Hun skalv og var utilpass 😦 Hun har reagert på padder ett par ganger tidligere, så jeg tenkte at det kunne det jo ikke være, så vaksinen slo meg ganske fort! Så var det å ringe dyrlegen, og han støttet meg i det å gi henne kortison. Så hun fikk en dose, og jeg ventet spent på at hevelsen skulle gå ned.. Hun var hoven fra halsen og opp. Jeg var jo livredd for at hun skulle få problemer med å puste, så jeg ble sittende å våke over henne selvsagt. Rundt halv tre på natta så begynte hevelsen å gå nedover. Morgenen etter var hun fremdeles litt hoven, og det var ikke helt borte før på kvelden. Så det blir ikke den vaksinen igjen! Hun fikk kennelhoste-vaksinen nasalt, den har hun hatt før, og den reagerer hun ikke på. Men den som skal taes hvert 3. år, det var en ny kombinasjon som hun ikke har fått før. Mine hunder blir jo vaksinert hvert år, men de får ikke samme typen hver gang. Så dyrlegen rapporterer dette til legemiddelverket, det er jo viktig å gjøre når sånne ting oppstår.
Så mye verre ut i virkeligheten enn dette, selv om dette heller ikke er bra 😦
Jaja.., sånn er det å ha dyr, ting skjer. Men vi er heldige som har så flinke dyrleger som stiller opp når det trengs! 🙂
